Éphémère betyr «flyktig» eller «kortvarig», altså noe som bare varer en kort stund. I sangen beskriver air éphémère de l'hiver vinterluften som noe vakkert og forgjengelig, noe som gir teksten en drømmende og poetisk stemning.
«Caresse sur l’océan» [kjærtegn over havet] åpner med et lett og nesten svevende bilde: En fugl bæres av havets milde bevegelse og kommer tilbake fra snødekte land. Vinterluften er kortvarig, og et ekko forsvinner langt borte. Så begynner vinden å snu og fuglen å spre vingene: «Vire au vent, tournoie, déploie tes ailes» [snu deg i vinden, snurr rundt, spre vingene]. Den skal finne en vei mot regnbuen, der våren til slutt viser seg. Det er en vakker reise fra grå morgengry og vinter mot lysere dager.
I andre vers blir fuglen satt ned på «la pierre d’une île immergée» [steinen på en nedsunket øy], mens pusten eller vinden trekker seg bort mot fjellene. Uttrykket «Châteaux en Espagne» [slott i Spania] betyr bokstavelig talt slott i Spania, og brukes på fransk om drømmer eller planer som er vanskelige å nå. Her passer det godt sammen med fuglens søken etter regnbuen. Til slutt blir havet stille: «Calme sur l’océan» [rolig over havet].