Hunningolla betyr 'på villspor' eller 'på avveie'. Det er et interessant ord som beskriver en tilstand av å være fortapt eller uten retning, ofte i en negativ forstand.
I sangen synger Leo Stillman: "Nyt vain harhailen hunningolla" (Nå bare vandrer jeg på villspor). Han bruker ordet for å uttrykke følelsen av å være retningsløs og fortapt etter et brudd, noe som gir en sterk emosjonell dybde til teksten.
Denne sangen, "Mun piti olla sun" av Leo Stillman, tar oss med inn i et regnfullt og vindfullt minne om en tapt kjærlighet. Det handler om et forhold som tok slutt, selv om det føltes som om de var ment for hverandre. Artisten synger om en "sateinen päivä" [regnfull dag] hvor regnet smakte salt, og han smakte det fra hennes lepper. Det var en tid da "aika ei ollut meidän puolella" [tiden ikke var på vår side], og de innså det klokken seks om morgenen.
Det som gjør denne sangen så relaterbar, er den ærlige følelsen av forvirring og ubesvart kjærlighet. Han synger "Sunhan se piti mennä sekaisin musta" [Det var du som skulle bli gal etter meg], men innser at det var han som ble forelsket. Han lurer på hva de "ois voinut olla" [kunne ha vært] og hvordan han nå "harhailen hunningolla" [bare vandrer rundt uten mål] etter at hun dro. Det er en finurlig og litt trist sang om å være den som sitter igjen med knust hjerte, mens den andre kanskje ikke følte det like sterkt.