«Balanço» betyr «sving» eller «balanse». Det er et ord som ofte brukes i sammenheng med bevegelse, som en huske eller en dans.
I denne sangen brukes det i uttrykket «Num balanço de amor» (I en kjærlighetssving). Dette skaper et poetisk bilde av kjærlighet som en rytmisk bevegelse, kanskje en dans, eller en følelse av å være i balanse og harmoni med noen. Det er en vakker og unik måte å beskrive kjærlighet på.
Denne sangen beveger seg mellom portugisisk og spansk, og lar kjærligheten få en myk, nesten musikalsk rytme. Fortelleren ser på den andres øyne som noe sårbart og følsomt: «Teus olhos / São algo sensível» [Øynene dine / er noe følsomt]. De gir ham tro på framtiden, mens stillheten også får en viktig plass. «Às vezes o som das palavras precisam do mudo» [Noen ganger trenger ordenes lyd det stumme] er en fin og litt paradoksal tanke: Noen følelser høres best når ingen snakker.
Samtidig vil han høre ordene, selv om det «não é algo moderno» [ikke er moderne]. Det er en direkte hyllest til å si ting høyt og til å søke nærhet uten å late som man er for kul for det. I det spanske partiet blir følelsene noe som kan høres på innsiden: «El eco de tus sentimientos / Se escucha por dentro» [Ekkoet av følelsene dine / høres på innsiden]. Så kommer invitasjonen tilbake som en liten dans: «Vem cá dizer / Num balanço de amor» [Kom hit og si det / i kjærlighetens sving]. Ordet «balanço» betyr en gynging eller bevegelse fram og tilbake, så kjærlighet blir her både noe man sier, noe man hører og noe man beveger seg i.