«Аромат» betyr «aroma» eller «duft». Det er et sanselig og stemningsfullt ord som vekker assosiasjoner til minner og tilstedeværelse.
I sangen synger artisten om å «вдихаючи твій аромат» (puste inn din aroma), noe som indikerer en dyp lengsel og en sterk forbindelse til en tidligere kjærlighet. Ordet fanger essensen av å holde fast ved minner gjennom sansene.
«Аромат» betyr «duften», og her blir duften av en tidligere kjæreste et minne som ikke vil slippe taket. Fortelleren og den andre personen «Тонем в морі із причин» [Vi drukner i et hav av grunner], men i stedet for å forklare mer, foreslår han: «Давай просто помовчим» [La oss bare være stille]. De ser på kvelden sammen, selv om smerten bølger i sjelen og nervene er på bristepunktet. Det er et forhold på vei ut: blomstene er kastet, ordene er «на вітер» [i vinden], og sommeren får et kort «Бай-бай» [ha det]. Litt brutalt, men også veldig menneskelig.
Så blir han alene i byen om natten. Han drømmer om å elske henne og husker hvordan han holdt henne forsiktig, mens «Сонце світить кому завгодно, а не нам» [Solen skinner på hvem som helst, bare ikke på oss]. Duften hennes er det siste som fortsatt føles nært, selv om de nå er «закохані, що стали колишніми» [forelskede som ble ekskjærester]. Det er en fin detalj i teksten: Et helt forhold kan være over, men én lukt kan plutselig åpne døren til en søt drøm og et rom fullt av savn.