Нахлинула [nakhlynula] betyr at noe «velter over» eller «skyller inn», ofte brukt om sterke følelser som plutselig tar over. I sangen står det i uttrykket «Впала, нахлинула» [V pala, nakhlynula], og beskriver hvordan følelsene kommer intenst og overveldende, nesten som en bølge.
I «КЛИЧУ» («Jeg roper på deg») blir to dager uten den andre personen «som en evighet». Fortelleren klarer ikke å glemme smerten og sier at det er vanskelig å elske denne høsten alene: «Чуєш, я кличу тебе» [Hører du, jeg roper på deg]. Refrenget er enkelt og insisterende: «Ти прийди, ти прийди» [Kom, kom]. Det er nesten som en melding som blir sendt om og om igjen fordi stillheten er for tung. Ordet кличу betyr at hun roper på eller kaller på noen, ikke bare at hun tenker på dem.
MONATIKs del gjør savnet enda mer konkret: Natten uten den kjære føles endeløs, selv om han tidligere likte nettene og kunne «miste seg selv i dem». Nå blir både dag og natt til skygger som «давить» [presser] når han er alene. Så kommer et varmere øyeblikk: «палкіші твої вуста» [leppene dine er hetere], og «Що ти є у мене» [at jeg har deg] snur sangen mot glede og nærhet. Derfor høres ropet i refrenget både fortvilet og forelsket ut. Personen vil ikke bare bli husket, men faktisk dukke opp: «З'явись мені» [vis deg for meg].