Alıştım betyr 'jeg ble vant til' eller 'jeg tilpasset meg'. Det er et verb som uttrykker en prosess med tilvenning eller aksept av en ny situasjon, ofte etter en vanskelig periode.
I sangen synger artisten, "Ben çoktan değiştim, zordu ama alıştım" (Jeg har allerede forandret meg, det var vanskelig, men jeg ble vant til det). Dette ordet fanger essensen av å overkomme utfordringer og finne fred med seg selv, noe som gjør det både relaterbart og meningsfullt i konteksten av sangens tema om personlig vekst og aksept.
«Bu Saatten Sonra» betyr «fra nå av» eller «på dette stadiet». I teksten ser fortelleren tilbake på nederlag, tillit som gikk galt og en periode der han eller hun nesten mistet seg selv. «Savaşıp yenilmişim, inan umrumda değil» [Jeg har kjempet og blitt beseiret, tro meg, det bryr meg ikke] og «Güvenip yanılmışım» [Jeg stolte på noen og tok feil] er korte, nesten avvisende setninger. Det som før gjorde vondt, har mistet makten sin. Ensomheten har blandet seg inn, men resultatet er overraskende positivt: «Kendimle barıştım» [Jeg ble venner med meg selv]. Fortelleren har forandret seg, selv om det var vanskelig, og har etter hvert blitt vant til den nye personen.
I refrenget blir alt satt på plass med et bilde av regn og ild: «Bu saatten sonra yansam ne olur» [Hva spiller det for rolle om jeg brenner nå?], mens «Yağıyor yağmurlar» [Regnet faller] og «Sönüyor yangınlar» [Brannene slukner]. En mulig retur fra den andre personen kommer for sent: «Olan olmuş artık, dönsen ne olur» [Det som har skjedd, har skjedd, hva hjelper det om du kommer tilbake?]. Den mest bestemte linjen er «Bir daha kandırmam, kendimi inandırmam» [Jeg lurer ikke meg selv igjen, jeg overbeviser ikke meg selv igjen]. Feilene blir ikke slettet, men de får et nytt navn: «o da tecrübem benim» [det også er min erfaring]. Det er en ganske tørr og sterk måte å si at fortiden får bli fortid.