Indociles betyr 'ukuelige' eller 'vanskelige å temme'. Det er et sterkt og poetisk ord som ikke er hverdagskost i sangtekster.
I denne sangen brukes det for å beskrive fugler som synger "lykkelige og ukuelige" i morgengryet etter en stor kveld. Det symboliserer en fri og uavhengig ånd, og passer perfekt til sangens budskap om frihet, samhold og å skape en bedre fremtid.
I denne sangen av den franske artisten HK blir det å holde hverandre i hånden en liten, fredelig protest. Omkvedet sier: «Mais dis-leur que l'on s'aime» [Men si til dem at vi elsker hverandre], og straks kommer spørsmålet: «En quoi cela serait-il un problème» [Hvordan skulle det være et problem?]. Ordet «sème» betyr «sår», som i å så frø, og gir en fin klanglig lek med «s'aime», «elsker hverandre». De som synger, vil så noe godt inn i framtiden: «Nous sommes le monde de demain» [Vi er morgendagens verden].
Bildene blir større og friere for hvert vers. Åpne hjerter står mot en verden som isolerer seg, og mennesker møtes igjen, «émancipés des camisoles» [frigjort fra tvangstrøyer]. Musikken og dansen flytter ut på torget, der kroppene beveger seg og friheten blir synlig for alle. Duer fødes som tegn på fred, forskjeller krysses, og en ny sang av muligheter oppstår. Det er en direkte og håpefull tekst: «Dis-leur qu'on est unis» [Si til dem at vi står sammen] og «Dis-leur qu'on est en vie» [Si til dem at vi lever].