Gabbiano betyr 'måke'. Det er et vakkert og litt uvanlig ord å finne i en sangtekst, og det gir sangen en poetisk og visuell dimensjon.
I sangen blir måken et symbol på frihet og en budbringer. Den bringer hovedpersonen, som er født av solen, ned til jorden og plasserer henne forsiktig på en klippe. Dette skaper et drømmende og idyllisk bilde, og ordet 'gabbiano' er sentralt for å formidle denne magiske fortellingen.
«Fiore di maggio» er en varm og litt eventyraktig fortelling om en person som blir knyttet til sol, vår og hav. Hun er født «dove c’è sempre il sole» [der solen alltid skinner], på en klippe man kan hoppe uti fra, og solen finnes også «dentro il cuore» [inni hjertet hennes]. I mai blir en blomst født på den samme klippen. Ordet fiore betyr «blomst», så bildet blander en virkelig blomst med personen sangeren synger til.
Min favorittdel er den lille, rare drømmen om en måke: Hun ser dem fra himmelen, prøver å komme ned, og «un passaggio da un gabbiano» [en tur med en måke] fører henne til klippen. Så ligger de på en tom strand og venter, mens hun sier: «Stammi vicino e tienimi la mano» [Hold deg nær meg og hold meg i hånden]. Mellom festen i landsbyen, fulle mennesker som synger, og den usikre hukommelsen om hun ble født på stranden eller hjemme hos broren, får sangen en leken og øm drømmelogikk. Det viktigste er bildene: mai, varme, en måke, en klippe og en hånd som skal holdes.