Fama de mau betyr bokstavelig «rykte som slem» eller «rykte som en skurk». I sangen bruker han uttrykket ironisk: Han later som han må være tøff og slem for å opprettholde imaget sitt, selv om han egentlig elsker kjæresten sin.
I denne morsomme og frekke sangen later jeg-personen som om han er en skikkelig tøffing. Kjæresten vil på kino, men han svarer «Não, por favor» [Nei, er du snill] og nekter å be om unnskyldning når hun blir lei seg. Grunnen hans er komisk enkel: «tenho que manter a minha fama de mau» [jeg må opprettholde ryktet mitt som slem]. Å gå på kino og si «Perdão à namorada» [unnskyld til kjæresten] er jo helt normalt, men for ham ville det ødelegge den tøffe fasaden. Den gjentatte rekken med «Digo não» [jeg sier nei] høres nesten ut som et barn som har bestemt seg for å være vanskelig.
Mot slutten blir rollen hans enda mer overdrevet. Han sier at kjæresten hører hjemme på kjøkkenet og begynner å rive i stykker pornoblader, før han plutselig foreslår at de kan glemme krangelen og gå på kino likevel. Men bare hvis det er en cowboyfilm! Etter all denne bråkete machostilen sprekker fasaden: «Minha rainha, amo tanto você» [dronningen min, jeg elsker deg så høyt]. Det er nettopp kontrasten som gjør sangen så morsom: Han vil virke hard og slem, men ender som en forelsket kjæreste som gjerne vil ha henne med på kino.
Erasmo Carlos var en brasiliansk sanger og låtskriver, og en sentral skikkelse i Jovem Guarda-bevegelsen på 1960-tallet. Han arbeidet tett med Roberto Carlos og Wanderléa i denne perioden.
Blant sangene hans er «É Proibido Fumar», «Festa de Arromba» og «Minha Fama de Mau». Senere ga han ut albumet Carlos, Erasmo og fortsatte å skrive og spille inn musikk gjennom flere tiår.