Aarniopuut er et fascinerende sammensatt ord som bokstavelig talt betyr "urgamle trær" eller "urskogstrær". Det er ikke et vanlig hverdagsord, men vekker bilder av dype, uberørte skoger.
I sangen beskriver det de majestetiske og eldgamle trærne i Karelens mørke skoger ("Synkkäin metsies' aarniopuut"), noe som gir en følelse av tidløshet og mystikk. Dette ordet fanger essensen av den finske naturen og dens dype røtter i kulturen.
Ensiferums "Finnish Medley" tar oss med til de dype skogene og de vakre åsene i Karelen, en region som er dypt forankret i finsk kultur og mytologi. Sangen er en hyllest til naturen og en lengsel etter et enklere, mer vilt liv. Vi hører om "Karjalan kunnailla lehtii puu" [trærne spirer på åsene i Karelen] og "Karjalan koivikot tuuhettuu" [bjørkelundene i Karelen blir frodige], noe som skaper et levende bilde av våren som kommer til dette hellige stedet.
Jeg elsker hvordan sangen uttrykker en dyp forbindelse til naturen. Fortelleren ønsker å være "Metsän poika tahdon olla" [Jeg vil være en sønn av skogen], en "Sankar jylhän kuusiston" [helt av den barske granskogen], som kjemper med bjørner på "Tapiolan vainiolla" [Tapiolas mark]. Tapiola er forresten skogguden Tapios rike i finsk mytologi! Det er en kraftfull erklæring om å omfavne det ville og frie, og å la "Maailma Unholaan jääköön" [Verden forbli i glemsel]. Det er en skikkelig episk og heroisk følelse!