П рошептала [prosheptala] betyr «hvisket» og brukes når en kvinne har sagt noe med svært lav stemme. Ordet er mer poetisk og stemningsfullt enn det vanlige «sa».
I sangen sier jeg-personen at han ikke hørte det hun hvisket, noe som skaper en intim og mystisk stemning mellom dem.
Kjenner du den følelsen når en fest er så bra at du nekter å la den ta slutt? Det er nøyaktig der vi møter Dima Bilan her. Klokken tikker faretruende mot morgengry – han synger rett ut at det bare er en halvtime igjen til soloppgang: Осталось до рассвета полчаса («Det er en halvtime igjen til daggry»). Men i stedet for å lete etter jakka si, holder han hendene til dansepartneren varme (Я грею твои руки) og nekter å dra hjem: Но мы не собираемся домой («Men vi har ikke tenkt oss hjem»). Løsningen hans på at natten snart er over, er like enkel som den er sta: Skru opp volumet og be om enda en låt.
Hele teksten hamrer inn det samme intense ønsket: Дайте больше музыки, просто хорошей музыки («Gi meg mer musikk, bare god musikk»). Musikken er så overdøvende høy at han ikke engang får med seg hva hun hvisker til ham (То, что ты прошептала, я опять не услышу), men det bryr han seg fint lite om. Det eneste som gjelder er takten, de moderne lydene (Эти модные звуки), og det å danse litt til (И ещё потанцуй со мной). Dette er en ren, kompromissløs hyllest til de magiske minuttene rett før lyset slås på i lokalet, der en god låt er det eneste som kan holde virkeligheten på avstand.
Dima Bilan er en sanger fra Russland som virkelig gjorde seg bemerket på den internasjonale musikkscenen. Han er spesielt kjent for sin tilstedeværelse i Eurovision Song Contest.
Han representerte Russland to ganger, og i 2006 sikret han seg en andreplass med sangen "Never Let You Go". Den største triumfen kom i 2008 da han vant hele konkurransen med sin fengende låt "Believe". Han har siden fortsatt å gi ut popmusikk.