Доле Моя betyr 'Min skjebne' på ukrainsk, et uttrykk dypt forankret i ukrainsk kultur og folklore som refererer til ens livsvei, lykke eller ulykke, nesten som om skjebnen var en egen person man kunne snakke til.
I denne sangen brukes det som et hjerteskjærende utbrudd av lengsel: "Ой, доле моя" ("Å, min skjebne") henvender seg direkte til skjebnen selv, og gir sorgen en svært personlig tone.
«Доле моя» betyr omtrent «min skjebne». Sangen åpner med et folkelig og vakkert bilde: fortelleren driver svanene mot Donau, «Пожену я лебеді / До Дунаю до води» [Jeg skal drive svanene til Donau, til vannet]. Men svømmingen blir snart et bilde på strev. Svanene har «наплавалися» [svømt seg slitne], mens øynene har «наплакалися» [grått seg tomme]. Det er en enkel, sterk kontrast: fuglene kjemper i vannet, og mennesket kjemper med tårene.
Så vender teksten seg til en ung kvinne som går videre «Без коханого» [uten den hun elsker]. Å svømme mot strømmen blir sammenlignet med å leve uten kjæresten, så kjærligheten føles som noe det er vanskelig å komme seg gjennom alene. Likevel er slutten full av håp: «Зоря до мене приведе» [En stjerne skal føre deg til meg]. Den elskede vandrer kanskje omkring, men skal finne veien tilbake. Og løftet er herlig direkte: «І вже не відпущу тебе» [Og da skal jeg ikke slippe deg igjen].