Вселенная betyr 'univers'. Det er et storslått og poetisk ord som ikke er et hverdagslig uttrykk, noe som gjør det spesielt i denne sangen.
I sangen bruker Basta ordet for å beskrive en person som er så viktig og altomfattende for ham at hun representerer hele hans verden, hans 'univers'. Dette gir ordet en dyp følelsesmessig vekt og understreker betydningen av den andre personen i hans liv.
I «Моя Вселенная» («Mitt univers») beskriver Basta et forhold som verken er vennskap eller fiendskap. De to hører sammen på en ufullkommen måte: «Ты пол меня, я пол тебя, но мы не целое» [Du er halvparten av meg, jeg er halvparten av deg, men vi er ikke én helhet]. Den andre personen er både «мой недостаток» [min mangel] og «моя Вселенная» [mitt univers]. Det er en sterk og litt selvmotsigende måte å si at hun betyr alt, samtidig som forholdet gjør ham ufullstendig. Han ber henne først og fremst om ikke å lyve for seg selv, mens de står fast mellom nærhet og brudd.
Teksten blir mer kaotisk når forholdet rakner: Han «рубит якоря» [hugger over ankerkjettingene] og vil løsne fra det som holder ham fast, mens sinne og skyld allerede har brukt opp kreftene. Bildene er skarpe og litt absurde: Hun «дует на угли» [blåser på glørne], men er samtidig «вечная мерзлота» [evig permafrost], og hun river ned for å kunne lime og reparere igjen. Senere flyr hun til Paris, han hopper «с крыш» [fra tak], og hele situasjonen føles som en brasiliansk såpeopera, altså overdrevet og melodramatisk. Likevel fortsetter han alene gjennom byen, med vinyl, sterk puer-te og en sang han håper skal nå henne via en retweet. Den siste innrømmelsen er enkel: «Скучаю без тебя, моя Вселенная» [Jeg savner deg uten deg, mitt univers].