Kruununjalokiviä betyr 'kronjuveler'. Det er et vakkert og litt uvanlig ord som vekker assosiasjoner til noe verdifullt og sjeldent.
I sangen synger Annika Eklund om at hun aldri har sett Shanghais lys, kronjuveler eller sverdfisker. Men i møte med kjærligheten innser hun at hun ikke trenger disse eksotiske tingene, fordi det hun har er mer enn nok. Ordet understreker kontrasten mellom det storslåtte og det enkle, men dype, i kjærligheten.
Har du noen gang drømt om å reise verden rundt, men så innsett at den største lykken er rett foran deg? Det er akkurat det Annika Eklund synger om i «Shanghain Valot»! Hun har aldri sett «Shanghain valoja» [Shanghais lys], eller «Kruununjalokiviä tai miekkakaloja» [kronjuveler eller sverdfisk], og hun har heller ikke hørt «sademetsän aamua» [regnskogens morgen]. Men vet du hva? Det spiller ingen rolle!
I kveld, når den spesielle personen endelig er der, trenger hun ikke «länteen enkä itään» [vest eller øst]. Ingenting mangler. Hun lukker øynene og sovner ved siden av dem, og det er alt som betyr noe. Så la «Shanghain valot» [Shanghais lys] skinne, eller «New Yorkin talot» [New Yorks bygninger] lyse opp natten – for den virkelige skjønnheten er å lytte til pusten til den hun elsker. Er det ikke en fin tanke?