Lakanen bränns betyr bokstavelig talt "lakenene brenner". Dette er et uttrykk som fanger en intens følelse av uro eller lengsel, der sengen føles ubehagelig varm på grunn av indre uro.
I sangen brukes det for å beskrive en følelse av ensomhet og savn etter en tapt kjærlighet. Det er en poetisk måte å uttrykke at selv om man ligger i sengen, finner man ikke ro, og minnene om den andre personen gjør at man føler seg urolig og brennende av lengsel.
Adrian Macéus synger om et forhold som er i ferd med å ta slutt, og han klamrer seg til minnene om hvordan det en gang var. Han beskriver følelsen av å våkne alene, med «lakanen bränns» [lakenene brenner], og hvordan ordene som ble sagt nå sårer ham. Det er en følelse av å være fortapt i egne tanker, å stå der «själv ifrån morgon till kväll» [alene fra morgen til kveld], og håpe på noe som føles langt borte.
Refrenget er så hjerteskjærende, hvor han ber om å bli holdt «som att det är vår första gång» [som om det er vår første gang]. Han vet at de «kan aldrig gå tillbaka» [aldri kan gå tilbake], men lengter etter at partneren skal si «att du behöver mig» [at du trenger meg]. Det var en gang en drøm, der stjernene falt og han var et ønske, men nå raser verden sammen. Han vil bare at de skal holde fast ved den første gangen, før alt forsvinner.